Diverse Dobbeltdrap i Hovs Hallar

1. Auflage 2018
ISBN: 978-87-26-11022-7
Verlag: SAGA Egmont
Format: EPUB
Kopierschutz: 6 - ePub Watermark

E-Book, Norwegian, 20 Seiten

Dette er fortellingen om en drapsetterforsking som pågikk i nesten fire år. Den handler om Sölve og Irene, et pensjonistpar fra nordvestre Skåne som ble frarøvet livet, og senere ble kroppene deres partert. Saken startet den 3. mars 2007, og den 16. desember 2010 avga Helsingborg tingrett en dom som innebar 13 års fengsel for drap og likskjending. Dommen ble rettskraftig den 8. januar 2012. Under etterforsking- en ble det gjennomført 67 timer med videoavhør av den siktede, der han avga fire forskjellige versjoner av hendelsesforløpet. Videre kom etterforskingen til å inneholde ettersøkninger, dykkeroppdrag, funn av lik, en todagers rekonstruksjon og til slutt funn av kroppsdeler.-

Bli med, og les om dramatiske politisaker i norsk politihistorie. Virkelige historier skrevet av polititjenestemennene som opplevde dem. Norske kriminalsaker inneholder en lang rekke spennende, autentiske saker, som er skrevet av politimennene og -kvinnene som var med i oppklaringsarbeidet. Alle sakene er avsluttet, og domsfellelse har funnet sted. Det er nervepirrende lesning, og virkeligheten overgår ofte fantasien. Leserne får bli med inn i noen av de mest dramatiske sakene i norsk politihistorie og stifter bekjentskap med puslespillet som legges for å finne gjerningsmennene.

Autoren/Hrsg.

Diverse,

Leseproben

DOBBELTDRAP I HOVS HALLAR

Av etterforskere Anders Rahl og Lars Johansson, Länskriminalavdelingen i Skåne.

Dette er fortellingen om en drapsetterforsking som pågikk i nesten fire år. Den handler om Sölve og Irene, et pensjonistpar fra nordvestre Skåne som ble frarøvet livet, og senere ble kroppene deres partert. Saken startet den 3. mars 2007, og den 16. desember 2010 avga Helsingborg tingrett en dom som innebar 13 års fengsel for drap og likskjending. Dommen ble rettskraftig den 8. januar 2012. Under etterforskingen ble det gjennomført 67 timer med videoavhør av den siktede, der han avga fire forskjellige versjoner av hendelsesforløpet. Videre kom etterforskingen til å inneholde ettersøkninger, dykkeroppdrag, funn av lik, en todagers rekonstruksjon og til slutt funn av kroppsdeler.

Vi har valgt å fortelle om hendelsene i kronologisk rekkefølge. Av plasshensyn har vi ikke kunnet berøre alt som skjedde i etterforskingen. I gråsonen, omkring sannhetens lys i enden av tunnelen, er dette vår fortelling, sett med våre øyne og fortalt av oss.

Sölve og Irene blir meldt saknet

Lørdag den 3. mars 2007 kom Ulla-Lena Olsson inn på politistasjonen i Helsingborg og fortalte at hun savnet sin bror, Sölve Svensson. Ulla-Lena hadde ikke hørt noe fra broren eller Irene Saldert på lang tid. Det var noen merkelige omstendigheter i Ulla-Lenas fortelling som førte til at det ble opprettet en formell anmeldelse på saknet person, og Ulla-Lena ble avhørt i sakens anledning. Kriminalvakta behandlet saken i startfasen og påbegynte en rekke undersøkelser som rutinemessig blir utført i slike saker. De kontaktet helsevesenet og politiets egen alarmsentral. De kontrollerte også forskjellige registre, såkalt indre spaning, og avhørte også flere personer.

Av politiets egne undersøkelser, og av Ulla-Lenas forklaring, kom det fram at Sölve og hans samboer, Irene, bodde i et lite hus ved Hovs Hallar i nordvestre Skåne. Huset ligger i et naturskjønt område, ikke langt fra havet på Bjärehalvøya mellom Båstad og Torekov. Huset er Sölve og Ulla-Lenas barndomshjem, og i noen år har Sölve nå bodd i huset sammen med samboeren sin, Irene. Sölve var 64 år, og Irene var 58.

Ulla-Lena, som i de siste årene hadde hatt bare sporadisk kontakt med Sölve, fikk i starten av 2007 et brev fra en av Sölves naboer. Det var gårdbrukeren Tore Larsson som skrev til Ulla-Lena og fortalte at Sölve og Irene var forsvunnet. Til tross for flere besøk til huset, hadde ikke Tore sett verken Sölve eller Irene eller bilen deres på lenge. Han fortalte videre at han hadde truffet en ung mann ved Sölves hus, og hadde da fått noen opplysninger. Denne mannen hadde sagt til Tore at han skulle se etter huset fordi Sölve hadde reist til Stockholm. Han fortalte at mormoren hans tidligere hadde hatt et forhold til Sölve. Både Ulla-Lena og Tore anså det som lite trolig at Sölve hadde reist bort uten å fortelle det. Dessuten var det ikke svar å få verken på Sölves eller Irenes mobiltelefon.

Ulla-Lena hadde til og med vært i kontakt med Irenes sønn, Jörgen. Han hadde vanligvis regelmessig kontakt med moren, og han hadde allerede den 16. februar kontaktet politiet da han ikke fikk kontakt med henne. Politiet hadde da foretatt en ytre undersøkelse av huset i Hovs Hallar, men ikke funnet noe mistenkelig.

Ulla-Lena ble mer og mer urolig, og hun kontrollerte Sölves bil hos Vägverket. Det viste seg at Sölves bil den 17. januar skiftet eier fra Sölve til en 21 år gammel gutt ved navn Joakim Ericsson. Ulla-Lena visste at Sölve en gang på 1990-tallet hadde et forhold til Joakims mormor, og så nå sammenhengen i brevet fra Tore der den samme gutten var nevnt.

På 1990-tallet traff Ulla-Lena Joakim da han som barn var med sin mormor hjemme hos Sölve i Hovs Hallar. Ulla-Lena ringte nå til Joakim og presenterte seg som Sölves søster. Hun spurte om Joakim hadde kjøpt Sölves bil, og Joakim svarte unnvikende – ”Skulle jeg det da?” Samtalen med Joakim gjorde Ulla-Lena enda mer mistenksom, og hun kontaktet derfor politiet.

Disse opplysningene ble formidlet til politiet den 3. mars 2007. Ved lunsjtider var avhøret av Ulla-Lena ferdig, og hun ble med en politipatrulje til huset i Hovs Hallar for å foreta en ransaking. Til tross for at det ikke fantes noen konkrete mistanker om at det hadde foregått noe kriminelt, var det likevel formålstjenlig å undersøke huset. Det kunne jo ha skjedd en ulykke eller et sykdomstilfelle, og i verste fall kunne jo paret ligge død inne i huset.

Huset viste seg å være tomt, og politiet kunne ikke se noe tegn på at det hadde skjedd en forbrytelse der. Politiet la imidlertid merke til at det virket som om paret hadde forlatt huset veldig hastig. Det sto mugnet kattemat på golvet, og i kjøleskapet sto det gammel mat som begynte å lukte ille. Melken hadde utløpsdato 12. januar. På sengen lå en dagsavis datert 11. januar 2007, og på kjøkkenbordet lå en haug aviser datert 12.–16. januar 2007. All aktivitet syntes å ha opphørt i huset omkring to måneder tidligere, altså i midten av januar.

I og med at det ikke ble avdekket noe kriminelt, ble husnøklene overlevert til Ulla-Lena, og politiet forberedte seg på å avhøre Joakim Ericsson. Han skulle avhøres for å bringe klarhet i forsvinningen til Sölve og Irene, og på dette tidspunkt var det ikke noen mistanke om at de hadde blitt utsatt for noe kriminelt. Om kvelden den 3. mars dro en patrulje fra kriminalvakta til Joakims bosted i Landskrona. Joakim var hjemme, og et første avhør av ham ble gjennomført.

Innledende avhør av Joakim

Joakim ga nå sin første versjon av hendelsesforløpet, noe som senere skulle vise seg å være full av løgner. Etterforskerne kunne på dette tidspunkt ikke annet enn å tro på det han sa og kunne ikke motbevise noe av det han sa.

Joakim fortalte at han i januar 2007 var på fisketur ved Hovs Hallar. Mens han var der, kom han til å tenke på Sölve, som noen år tidligere hadde hatt et forhold til mormoren hans. Joakim bestemte seg for å kontakte Sölve. Hovedhensikten var å gi ham noe av fiskefangsten. Det var i tidsrommet 8. til 10. januar han var ved Hovs Hallar. En gang mens han var der, uten at han husket hvilken dag det var, gikk han opp til Sölves hus, men det var ingen hjemme.

Onsdag den 10. januar fikk Joakim tak i Sölve på telefon. De pratet litt om hverdagslige ting, og snakket om å treffes. Sölve var imidlertid ikke hjemme og hadde ingen mulighet til å treffe Joakim akkurat da, og de avtalte å treffes senere.

Joakim fortalte videre at han torsdag 11. januar på nytt befant seg ved Hovs Hallar. En sen ettermiddag dro han på besøk til Sölve i huset hans. Sölve bød på smørbrød og øl, og for sin egen del fylte han også på med sterkere drikker. I løpet av samtalen fortalte Sölve at han hadde rotet til ting for seg, og var nødt til å reise bort noen måneder. Han hadde også planer om å kjøpe seg ny bil når han kom tilbake. Derfor fikk Joakim tilbud om å kjøpe Sölves Volvo 850 for 5 000 kroner. Han ville ha 1 500 kroner på forskudd. Etter at de hadde sittet i kjøkkenet og pratet en stund, fortalte Sölve at han måtte kjøre for å ordne noe. Han ble borte noen timer mens Joakim satt og ventet.

På dette stadiet i avhøret erkjente Joakim at han bestemte seg for å lete etter kontanter i huset. Dette var ikke noe han hadde planlagt, men en tanke som vokste fram mens han gikk rundt i huset og så seg om. Han stjal blant annet Sölves førerkort og Visakort. Joakim fant en kontoutskrift der han så at Sölve hadde over 100 000 kroner på konto.

Da Sölve kom kjørende tilbake, gikk Joakim ut og møtte ham i oppkjørselen. Det var bestemt at Joakim skulle prøvekjøre bilen. Han kjørte en runde på cirka ti minutter før han returnerte og gikk inn i huset der Sölve satt og ventet.

Ifølge Joakim nevnte Sölve at han ville ha bistand til å låne 150 000 kroner samt få hjelp til å få tilgang til Internett og nettbank. I forbindelse med dette fikk Joakim tilgang til Sölves kontonummer. Etterpå diskuterte de hvordan de skulle ordne bilovertakelsen i praksis ettersom Sölve skulle reise bort. Avtalen ble at Sölve skulle legge vognkortet i bilen, og bilnøklene i takrenna på huset. Joakim kunne da hente bilen når det passet for ham. Deretter kjørte Joakim hjem til Landskrona i samme bil som han hadde kommet med, nemlig sin fars Saab 9000.

Etterforskerne skjønte nå at Joakim hadde begått straffbare forhold mot Sölve, og bestemte seg for å stille mer detaljerte...